2013 - en bildekavalkade

Januar
På stående fot kan jeg ikke si jeg husker mye av januar 2013, men når jeg blar tilbake ser jeg at det handlet mye om kuldegrader og lesing til en viss eksamen i cellebiologi. Husholdningen besto av 3 salukier, Fant, Ella og lånesaluki Pepper.

Februar

3 dager før eksamen døde svigerfar brått. Det ble en slags "familiemåned". Turer til Kongsvinger og USA, og mot slutten av måneden ble det Rørosvisitt til min mor. Og selv om jeg ikke visste det da, 27. februar så jeg Knodden, Daxlore Camran, for aller siste gang... 

Mars
Nok en gang en spesiell oppladning før eksamen. Rett før påske, og eksamen i statistikk, mistet mamma og pappa sin engelske setter Izi. For andre gang i mitt liv, var det ingen hund som ønsket oss velkommen til Haugen da vi var hjemme i påsken.

April
Skolehverdagen besto av anatomi og fysiologi, på jobben begynte føllene å entre stallen, og heimen besto igjen av 2 salukier. Høydepunktet; Ella ble norsk og svensk utstillingschampion!

Mai

Starta med en Rørostur, fortsatte med hyttetur på Finnskogen og generelt ble det mye turer i skog og mark i deilig vårvær.

Juni

Eksamenslesing første halve måned, før det ble tid til nok en Rørostur. På denne turen fikk vi sett hvor mye man kan få plass til i en VW Touran varebil, faktisk en hel spisestue med bord og 6 stoler, hvis noen lurte! Avslutta med ei ukes jobbing, hvor jeg ble sparka av en hest (ponni selvfølgelig!) for første gang i min karriere på hesteklinikk!

Juli

Starta med tur til Finnskogen, vårt nye familiemedlem Kishuf ble født, var innom Trondheim en tur før det ble noen dager på Røros og Haugen, og avslutta som griserøkter på Julsrud.

August

Kosa meg med grisene et par uker, før jeg og Ella dro på utstillingsferie til Bornholm. Flott øy, ikke fullt så flotte resultater. Og så var det atter igjen tilbake til skolebenken.

September

Overlevde nok en eksamen, i ernæringslære, før jeg og Ella dro på vår første flytur! Denne gangen til Spania og utstilling på Gibraltar. Det ble fine resultater og to nye championater!

Oktober

Bortsett fra en weekend til Dublin, handlet oktober for det meste om anatomi, fysiologi og jobbing... Og selvfølgelig en og annen skogstur med mine elskede salukier!

November

Endelig kom lille Kishuf hjem! Skjønt liten og liten. 4 måneder og allerede ganske stor gutt. New Mexico var fantastisk, anbefales på det sterkeste! I slutten av måneden ble Jon Arve onkel for første gang, stor stas.

Desember

Anatomi og fysiologi... Grrr... At det er mulig å bli så lei av å lese ante jeg ikke! Det ble mye kaffe, turer med salukiene og for ikke å glemme facebook og dagbladet på nett... Eksamen gikk deretter, men jul ble det uansett. Godt nytt år folkens!

Kjære Izi

Jeg tror kanskje ingen noen gang har forstått hvor mye du har betydd for meg, på en slags merkelig måte. Ingen andre enn du og jeg. Du var for meg en etterlengta hund, selv om du ikke var min, og selv om jeg hadde flytta hjemmefra før du flytta inn. Du fylte et tomrom, og var arvtager etter mitt livs kanskje viktigste hund, Lady. Engelsk setter Lady, rød og hvit. Jeg var 4 år da hun ankom familien, som en liten virvelvind slik de fleste settervalper er. Hun er den første hunden jeg husker fra valp til gammel. Tross mine 4 år husker jeg klart og tydelig den dagen hun kom, og jeg kan fremdeles føle spenningen den lille jenta var fylt med da vi møtte pappa med den nye lille valpen. Kjærlighet ved første blikk! En kjærlighet som varte i nesten 15 år, det er noe jeg unner alle andre å oppleve. For en fantastisk hund. Og like tydelig som jeg husker den dagen hun kom, husker jeg den telefonsamtalen jeg fikk den dagen hun dro... Husker ordrett hva mamma sa. Tror det må være den mest traumatiske telefonsamtale i mitt liv. At en hund kan bety så mye...

Så stakkars lille Izi, du hadde veldig store sko du skulle fylle. Noe du gjorde til fulle uten problem! Fra første gang vi besøkte deg i valpekassa for snart 9 år siden. Det var tilfeldighetene som rådet når det til slutt ble deg vi tok med oss hjem. Egentlig var valget falt på en av søstrene dine, men hun var uheldig og brakk beinet. Ikke alvorlig, bruddet var fint, men som tiltenkt jakthund var det jo en sjanse å ta. Samtidig hadde de som egentlig skulle ha deg, meldt avbud. Så slik ble det til at det var nettopp du som ble med mamma og pappa hjem. Jeg var med da de henta deg, satt med deg på fanget en bit av veien før jeg måtte dra i en annen retning for å komme på jobb. Da jeg overlot deg i fanget på mamma, og satte meg i min egen bil, kom tårene. Jeg ble overraska selv over hvor sterkt det var. Jeg følte at alt liksom "falt på plass" og at ting endelig var som de skulle være igjen. Ubeskrivelig merkelig. Du rørte noe ved meg som jeg ikke visste fantes. Og jeg tror du visste det! Nå har brikkene falt fra hverandre igjen. Det kommer ingen smilende setter og møter meg neste gang jeg kommer hjem. Nytt tomrom og ny stillhet. Men jeg er så uendelig glad for at du levde, og at du var nettopp den du var! Så mye glede du har gitt oss alle, kjære Izi. Vi ses igjen!

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.
When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge.
There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together.
There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable.
All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor; those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by.
The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.

They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent, his eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster.
You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be apart again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart.
Then you cross the Rainbow Bridge together...

author unknown

Farewell

"Farewell, you whom I shall never see again. Fate may separate us, but death will not."

(Touareg saying)

Bjørn Arne Wålberg

Februar 1961 - Februar 2013